Har biblioteket en rolle i arbeidet med lærerplanene?

Dette er et spørsmål jeg sitter igjen med etter å ha arbeidet med temaet læreplaner. Det er etter min mening et tankekors at skolebiblioteket knapt nok er nevnt i læreplanene eller i litteraturen jeg har lest om IKT i skolen. Jeg synes biblioteket bør være en viktig støttespiller når det gjelder elevenes IKT-kompetanse.

Når det gjelder læreplanens vektlegging av digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet kan bibliotekaren bidra på flere områder, og mest nærliggende er støtte til kompetanseheving innenfor informasjonssøking, kildekritikk og nettvett.  På Kragerø videregående skole vil vi fra dette skoleåret legge denne opplæringen inn i et prosjekt i samfunnsfag, og jeg velger derfor å ta utgangspunkt i kompetansemålene for digital kompetanse i læreplanen for samfunnsfag:

Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon.

http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/

I tillegg inneholder læreplanen for samfunnsfag et nytt tema: Utforskeren som også har klare mål innenfor digitale ferdigheter, og i denne delen av læreplanen finner vi blant annet følgende punkter:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

·         bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene
·         bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling
·         drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg
http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Kompetansemaal/?arst=1858830316&kmsn=-1510282425

Prosjektet som er et samarbeid mellom lærerne i samfunnsfag og meg, skal gjennomføres når elevene jobber med internasjonale forhold. Elevene skal lage en wiki som tar utgangspunkt i et konfliktområde i verden.  I forkant vil jeg lage et undervisningsopplegg som tar for seg informasjonssøking, vurdering av kilder og bruk av bilder.  Elevene vil bli vurdert i dette når arbeidet med wikien er ferdig.
 

Samarbeidet med samfunnsfagklassene er et resultat av arbeidet med å gjennomføre skolens nye IKT-plan. Her er jeg som bibliotekar involvert på flere måter, først og fremst fordi jeg er prosjektleder i arbeidet med å gjennomføre planen.  Vi gikk på dette prosjektet med friskt mot ved skolestart, og er nå blant annet i gang med kartlegging av lærernes kompetanse i bruk av læringsplattformen Fronter for å kunne tilby kurs til dem som trenger det.  Ikke helt enkelt å få tilbakemeldinger fra alle, og jeg ser allerede at ledelsens engasjement i prosjektet vil være helt avgjørende for om vi vil lykkes.  Dette sammenfaller med undersøkelsene Monitor2011 refererer til.  Her leser vi at skoleeiere og skoleledere må følge opp lokale IKT-planer med informasjon om planene, tid til å jobbe  med kompetanseheving,  og klare retningslinjer for IKT-satsing.  Vår skoleeier Telemark fylkeskommune har gjort et viktig skritt i riktig retning ved å vedta en IKT-standard som er et godt utgangspunkt for arbeidet med å nå IKT-målene i læreplanene.  Så får vi bare håpe på at standarden følges opp…

Også Leif Harboe hevder i sin bok Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere at for mye er opp til den enkelte lærer når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. For å få med alle, også etternølerne, mener han at skoleledere burde legge noe mer press på lærerne for at læringsplattformen og annen teknologi  blir brukt,  og han understreker viktigheten av at skoleledelsen går foran som gode eksempler ved å være aktive IKT-brukere.   

Teknologisk støtte er også en viktig faktor for å gjennomføre ikt-målene i lærerplanene, og her kan biblioteket bidra med utlån av bærbare PCer, foto- og videoutstyr. Vi har også flere grupperom med flatskjermer som kan kobles til elevenes PCer, og  vi bruker storskjerm på biblioteket til å vise elevenes fotografier og presentasjoner, - en populær publiseringsform som når mange i skolehverdagen. Jeg vil også  bidra med opplæring i OneNote som jeg synes er et svært godt verktøy; oversiktlig mappestruktur, enkel gjenfinning, mulighet for deling og ikke minst lagring i SkyDrive som gjør at jeg har notatene mine tilgjengelig på mange enheter.

 

LOKALE PLANER

Skolen har lokale tilpasninger til læreplanene.  Et viktig moment i disse planene er samarbeid med lokalt næringsliv og Kragerø kommune.  For læreplanen i samfunnsfag betyr dette besøk fra Kragerø læringssenter som driver voksenopplæring og opplæring av fremmedspråklige.  I forbindelse med temaet kriminalitet får elevene besøk fra Kragerø politikammer. Ordføreren tar imot elevene på rådhuset når de har temaet politikk og demokrati på timeplanen, og de besøker Kragerø sparebank for å lære om personlig økonomi.  Klassene har også besøk fra NAV, Kragerø bedriftshelsetjeneste og skatteetaten.  Som skolens webredaktør forsøker jeg å få fram disse aktivitetene som nyhetssaker på skolens hjemmeside.

 

 

 

 

 

Tanker fra en uerfaren fagblogger

Jeg har blitt student igjen! Etter 28 år i arbeidslivet skal jeg igjen konsentrere meg om pensumlister og oppgaver.  Riktig nok har det blitt mange kurs av kort eller lang varighet opp gjennom årene, men først nå er det alvor, - med eksamen og studiepoeng.

Hvorfor velger jeg å videreutdanne meg innenfor IKT?  Jeg er bibliotekar, utdannet ved Statens Bibliotekhøyskole, og har siden 1985 jobbet som bibliotekar, først i folke- og fylkesbibliotek, og de siste 19 årene som bibliotekar ved Kragerø videregående skole. Bibliotekaryrket har i løpet av disse årene forandret seg mye.  Kortkataloger og et stort antall håndbøker, oppslagsverk og leksika, har blitt byttet ut med en PC som inneholder bibliotekkataloger og store mengder informasjon.  Dette gir enorme muligheter, men gjør også at kravet til informasjonskompetanse er stor. Skolebiblioteket hos oss har nå blitt knyttet sammen med skolens datatjeneste ved at vi deler lokaler og tar del i hverandres arbeidsoppgaver. Vi har også fått ansvaret for å implementere skolens IKT-plan og fylkeskommunens IKT-standard som begge ble vedtatt i våres. Dette skoleåret er jeg prosjektansvarlig for dette arbeidet.  Jeg føler derfor at videreutdanninga " IKT og vurdering" er svært relevant i forhold til mine arbeidsoppgaver.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt, til å lære mye nytt, til å utfordre meg selv. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg har nok kunnskap i bunnen.  Det rent tekniske er jeg kanskje ikke så redd for.  Jeg har alltid likt IKT-delen av jobben min, fra de første kursene i Pascal-programmering på Bibliotekhøyskolen , via innføring av databasert bibliotekkatalog til nåtidas arbeidsdager hvor de fleste arbeidsoppgavene foregår på Pcen. 

Den største utfordringen min, er nok at jeg ikke er pedagogisk utdannet.  Bibliotekutdanningen min inneholdt ikke pedagogikk, og selv om jeg som skolebibliotekar jobber med opplæring av elever og deltar i pedagogisk arbeid, mangler jeg den teoretiske kunnskapen i bunnen.  Jeg håper selvsagt at min praktiske erfaring også har verdi, og at min erfaring som bibliotekar kan gjøre at min fagblogg blir litt annerledes vinklet enn bloggene til mine medstudenter.

Jeg håper at arbeidet med bloggen vil få meg til å tenke praktisk i forhold til hvordan jeg kan knytte det jeg lærer opp mot det jeg jobber med til daglig.  Jeg tror også det er mye læring i å skulle formidle mine tanker rundt dette, og liker den litt muntlige formen jeg kan bruke i bloggen.

Det kommer til å bli en travel og utfordrende høst hvor arbeidet med IKT-prosjektet og videreutdanningen nok vil gjøre at en del andre bibliotekoppgaver blir liggende på vent, men jeg kjenner at det er godt å være i gang!